Grace S. Torsøe Johansen i Tid for barn står bak denne kronikken som tar for seg: 

Barn trenger mer sykefravær

Aldri før har så mange små barn gått i barnehage, og aldri før har det vært brukt så mye antibiotika til barn. Barn trenger mer tid til å bli friske.

Kronikken var på trykk 11. mars i Dagbladet og på www.dagbladet.no

 

 

Små barn har et immunforsvar som ikke er ferdig utviklet, og de har heller ikke en forståelse av god hygiene som kan hjelpe dem til å unngå smitte. Et stort antall barn pådrar seg smitte i barnehagen. Smitten sprer seg ofte videre til et stort antall søsken og foreldre, og svært mange arbeidsgivere blir berørt av at ett barn først tok med seg smitten inn i barnehagen.

Det er svært vanlig med luftveisinfeksjoner hos barnehagebarn. En undersøkelse ved 22 barnehager i Oslo og Akershus i 2003 viste at de undersøkte barnehagebarna i gjennomsnitt hadde hatt syv infeksjoner hver i løpet av det siste året. Dette tallet har sannsynligvis ikke blitt lavere nå. Tidligere var hovedregelen at en forkjølelse varte en uke. Nå sier man at en forkjølelse normalt varer tre uker. Når barna ikke får sjansen til å ta det med ro når de er syke, varer sykdomsperioden lengre, og dette regnes nå som det normale. Sju ganger tre uker hvert år betyr mange uker og måneder der barna er slitne og i dårlig form. I tillegg er det mange som pådrar seg komplikasjoner i form av ørebetennelser, bihulebetennelser, bronkitt og lungebetennelse når ikke forkjølelsen får sjansen til å slippe taket.

I den nevnte undersøkelsen hadde 65 pst. av infeksjonene blitt behandlet med antibakterielle midler. Særlig var det vanlig når det dreide seg om ørebetennelser og halsbetennelser, sykdommer som normalt går over av seg selv. En slik utstrakt bruk av antibiotika er betenkelig. Det er en belastning for kroppen til den enkelte som blir behandlet, og det er negativt for resten av befolkningen ettersom det kan føre til antibiotikaresistente bakterier. Derfor bør man ikke gi barnet antibiotika med mindre det er påkrevd, og resepten bør heller være tid, ro og hvile.

Kanskje det også er en sammenheng mellom gjentatte luftveisinfeksjoner og økt sårbarhet for å utvikle astma? De stadige luftveisinfeksjonene er sannsynligvis uheldige for barn som er disponert for astma. Bruk av astmamedisiner blant småbarn har økt voldsomt de siste årene, og det er sannsynlig at det kan skyldes at småbarn opplever en for belastende hverdag.

I en undersøkelse barnehage.no har utført blant foreldre og ansatte i barnehager (2014), svarer kun 1,4 pst. av de ansatte «ja» på at foreldre generelt er flinke til å holde barnet hjemme 24 timer etter at det er feberfritt, 48 pst. svarer «stort sett», mens 28,5 pst. svarer «sjelden» og 22,1 pst. svarer «nei». Omgangssyke med oppkast og diaré er også en svært vanlig smittsom sykdom i småbarnsfamilier. I den samme undersøkelsen svarer kun 2,1 pst. av de ansatte «ja» på at foreldrene generelt er flinke til å holde barnet hjemme 48 timer etter omgangssyke eller diaré, 33,7 pst. svarer «stort sett», mens 32,2 pst. svarer «sjelden» og 32 pst. svarer «nei». 14 pst. av de ansatte opplever «ofte» at barn leveres i barnehagen etter at de har kastet opp på natten eller morgenen, og 66,5 pst. opplever dette «av og til». 25 pst. av de ansatte opplever «ofte» at barn leveres i barnehagen selv om det har diaré, og 56 pst. opplever dette «av og til». Da er det ikke så rart at mange barn blir smittet av sykdom i barnehagen. 

 

Hverdagene er fullpakket for mange familier, og svært mange barn har lange og slitsomme dager i barnehagen. Det krever god helse å ha en så stressende hverdag. Er det rart om barna bruker lang tid på å bli friske? Det er krevende for et friskt lite barn å være en hel dag i barnehagen, enda mer krevende er det hvis barnet ikke er i form. Syke og slitne barn trenger et fang og litt ekstra omsorg. Hva gjør det med barna dersom de ikke møter en slik omsorg i barnehagen? 

 

Når mange i et moderne samfunn ikke ser det som en løsning at en av foreldrene er hjemmeværende eller jobber deltid, må vi lete etter andre måter å løse denne utfordringen på. Tid for barn mener det er på høy tid at politikerne gjør endringer i stønadsordningen for arbeidstakere med sykt barn. Skal vi unngå at så mange familier og arbeidsgivere blir berørt av at så mange barn blir smittet av sykdom i barnehagen, og skal legene kunne gi pasienten resept på tid, ro og hvile istedenfor resept på antibiotika, bør politikerne gjøre det mulig å gjennomføre en slik endring i praksis. 

 

I dag har foreldrene rett til inntil 10 stønadsdager hver per kalenderår dersom de har omsorg for inntil to barn, og inntil 15 stønadsdager hver per kalenderår dersom de har omsorg for tre eller flere barn. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen eller har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, gjelder et større antall dager, og retten varer til barnet er 18 år. Svært mange foreldre til barnehagebarn opplever at dette antallet stønadsdager ikke er nok. Man undres over hvorfor kvinner har større sykefravær enn menn. Kan det være at en del kvinner sper på med sine egne sykedager når stønadsdagene for fravær pga. sykt barn ikke strekker til?

 

I Sverige har foreldre rett til å ta ut inntil 120 dager VAB (Vård av barn), eller inntil 60 dager ved barnepassers sykdom, mot at de får utbetalt ca. 80 pst. av lønnen. Retten gjelder til barnet er 12 år. Om barnet har spesielle behov, kan man ta VAB helt til barnet fyller 18. Tid for barn mener at vi bør lære av svenskenes løsning.

Av Grace S. Torsøe Johansen, Tid for barn