Likestilling eller vold?

"Er ikke tiden heller moden for å gi barn lovfestet rett til å ha et bosted som de kan få lov til å kalle for sitt hjem? Et trygt og godt hjem, en base uten konflikt, stress og uro - og dessverre noen ganger vold eller andre former for misbruk. Det bør alltid være barns beste og et liv uten konflikt/vold som bør ligge til grunn når lovendringer skal foretas."

av Lise Christensen, politisk talskvinne Tid for barn.

Kronikken stod også på trykk i Stavanger Aftenblad 17. juni 2015 

Før årsskifte var høykonfliktsfamilier og familievold i mediene landet over. I enkelte aviser på Sørlandet var det stort fokus på at barn blir psykisk syke og skadelidende når mor og far går fra hverandre med stor konflikt og uenighet om hvor barnet skal bo og hvordan samvær skal foregå i kjølevannet av bruddet. Solveig Horne har nå gått ut med forslag om 50-50 deling som standard praksis ved samlivsbrudd. Hun ønsker også å styrke tvangsbot som virkemiddel for å forebygge det hun kaller for «samværssabotasje». Forslaget er en gavepakke til kvinnemishandlere, barnemishandlere og barne- og ungdomspsykiatrien. Hvem skal høre på hva barna sier, hva de ønsker og trenger?

Mors fravær skaper stress hos barnet

Barn under syv år er det som kalles for «små barn». Små barn har behov for ro og tilknytning i hverdagen, ikke å bli kasteball mellom to foreldre. Kjenner Solveig Horne til tilknytningsforskning og hvilken betydning det har for at et barn skal vokse opp til å bli et trygt, harmonisk og godt menneske? Kjenner hun til forskningen som viser at små barn blir stresset når mor er fraværende, fysisk fraværende? Kjenner hun til de reaksjoner mange barn får når barnet kommer hjem til mor, den trygge basen, etter samvær med far? Reaksjoner hvor barnet sparker og slår, er aggressiv, deprimert, opplever manglende mestring og kontroll, og angst? Ikke nødvendigvis fordi far er slem mot barnet eller er en dårlig omsorgsperson, men fordi mor ikke er fysisk tilstede i livet deres de dagene barnet er på samvær hos far. Dette er kunnskap som er nedarvet fra mor til datter siden tidenes morgen og ingen verken kan eller skal ta fra mødre denne kunnskapen, dette instinktet og denne erfaringen. 

Kjenner Solveig Horne til stresshormonet cortisol som utløses hos små barn, når de er stresset? Vet hun at høyt coritsolnivå over tid hos små barn kan gi varige endringer på hjernestrukturen?

Hvor har tillitten og respekten for nasjonens mødre blitt av?

Ingen mor ønsker å ta barna fra far, men mødre ønsker barnas beste, og stopper samvær når de ser at det ikke er til det beste for barna. Mødre risikerer i dag å bli saksøkt, truet med både rettsak og noen ganger vold – fordi enkelte fedre ikke er i stand til å se og forstå hva som er til det beste for små barn. Ro. Tilknytning. Hvor har tillitten og respekten for nasjonens mødre blitt av?

Skivebom fra Horne

Små barn trenger sine mødre og er helt avhengig av trygghet og omsorg fra mor. Å innføre 50:50 deling ved samlivsbrudd rammer først og fremst barna, deretter mor som må håndtere reaksjonene til barna i tillegg til selv å være i krise og sorg. Så må jobb håndteres, mat, lekser og annet hverdagsliv, og i fremtiden altså trusler om bøter om hun ikke sender barn til samvær med 41 i feber. Dette er ikke likestilling. Dette er vold mot barn. Vold mot mødre. Total skivebom og et gufs i fra tider som burde vært tilbakelagt. Horne bør bruke sin tid som minister for å jobbe med å gi familier i Norge omsorg og gode rammevilkår slik at familiene kan bestå som en enhet og mikroorganisme som resten av samfunnet kan bygge sitt fundament på, til barns beste og nasjonens beste.

Vold satt i system

I de mest smertefulle samlivsbruddene, sakene som i dag ender i retten, er det ofte grader og elementer av vold eller annen form for dysfunksjonalitet. Man bør våge å stille spørsmålet om barn i det hele tatt bør utsettes for omfattende samvær når foreldre er i stor konflikt? For et barn er det som å leve i en krigssone når hatet mellom foreldrene blir hverdagen. Hva med de sakene rettssystemet kaller for en konflikt, eller det som i realiteten er vold, er så stor at barn avleveres av mor på politistasjonen for samvær hos far? Å binde en mor fast til en voldelig ekspartner gjennom en rettslig bindende samværsavtale, eller 50-50 deling som Horne ønsker, er vold satt i system.

En mor kan i dag ikke ta med seg sine barn og flytte uten at hun er pålagt å varsle barnefar om dette 6 uker i forveien. Horne vil med sine forslag gjøre det nærmest umulig for en mor å komme seg ut og bort fra en dysfunksjonell relasjon, med mindre volden er av en slik karakter at det er fare for liv og kode-6 slår inn, og en får ny identitet på nytt bosted. Ønsker en mor å jobbe i utlandet, kan far sabotere dette ved å nekte henne å ta barna med seg og kan anmelde henne for barnebortføring hvis hun likevel ønsker å gjøre det.

Mor blir værende i konflikten

Mor og barn blir i dag ofte værende i en voldelig relasjon fordi hun vet at barnet mest sannsynlig må på samvær til far. Mor kan bedre beskytte barnet hos partner når hun selv er der, enn om hun må sende fra seg barnet alene på samvær. Dermed utsetter hun både seg selv og barna for både konflikt og vold, til skade både for seg selv og for barna. Lovpålagt 50-50 deling vil gjøre det helt umulig å komme seg unna.  

Er ikke tiden heller moden for å gi barn lovfestet rett til å ha et bosted som de kan få lov til å kalle for sitt hjem? Et trygt og godt hjem, en base uten konflikt, stress og uro - og dessverre noen ganger vold eller andre former for misbruk.

Det bør alltid være barns beste og et liv uten konflikt/vold som bør ligge til grunn når lovendringer skal foretas.

Lise Christensen

Politisk talskvinne

Tid for barn.