Likestilling og valgfrihet

"Hjemmet og foreldrene har de siste årene vært en oversett arena for barns utvikling, men det er en viktig læringsarena. Hjemmet må ha tid og rom for å anerkjenne barnets verden. Man må ha tid og rom for å skape et samtalende hjem. Man må kunne legge til rette for den gode barnesamtalen."

Dette sitatet er fra kronikken til Sylvi Ailin Greiner som ble publisert i Fædrelandsvennen i dag, tirsdag 9. desember. Kronikken kan leses i sin helhet under "Les mer". God fornøyelse!

Den 1. desember deltok jeg i panelet på «Valgfrihet og deltakelse» på Kristiansand folkebibliotek. Som representant for en kvinneorganisasjon, reagerer jeg på at mødre på Sørlandet får skylden for manglende likestilling på mange områder. Mange deler av samfunnet på Sørlandet må ta ansvar for dette!

Det er mange høyt kvalifiserte kvinner som strever med å få jobb på Sørlandet. Dette gjelder særlig i næringslivet. Torsdag 20. november skrev redaktør Birgitte Klækken i Kristiansand Avis at mennene bak Næringslivskonferansen kun hadde invitert menn som foredragsholdere. Kvinnelige redaktører i mediene kan være med på å avdekke slike skjevheter, eller det jeg vil kalle mannlig dominans.

Sørlandet har historisk hatt en sterk maritim næring. Mange menn jobbet i denne næringen og fikk dermed ikke ha nær kontakt med barna store deler av barnas oppvekst. Det innebar også at mange sørlandske gutter ikke opplevde den tilstedeværende faren. En far som er til stede i hverdagen tar kanskje mer tak i de hverdagslige gjøremålene? Barn lever ofte opp til de rollemodellene de er vokst opp med. Sørlandske gutter har kanskje i større grad enn andre steder i landet identifisert seg med en lite tilstedeværende far? Når mannen er i utenriksfart, må kvinnen ta ansvaret hjemme. Det kan regnes som en aleneforeldertilværelse store deler av året. Har sørlandske jenter i større grad enn jenter andre steder i landet identifisert seg med mødre som tar ansvar hjemme? I dag er Sørlandet Norges største eksportør av industrielle produkter med leveranser til olje- og gassektoren, solcelle-, vindmølle- og bilindustrien. Har Sørlandet et maskulint arbeidsmarked som bidrar til å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller?

På Sørlandet blir mødre hetset for sine valg uansett om de velger yrkeskarriere eller livskarriere, altså om de bruker tid på barn og familie. Det kan sammenlignes med mobbing og fokus på kvinners utseende. Menns utseende får lite oppmerksomhet. Fedre og papparollen blir nesten alltid hedret, uansett om fedre velger karriere eller går ned i stilling for å bruke tid på barn og familie. Velger de det siste, roses de ekstra! Menn velger i mindre grad enn kvinner å kutte ned på jobb for å bidra til familiens kvalitet. Når menn ikke kutter ned på jobb og ikke deltar nok i husarbeidet, slik det fremkom på «Likestilling og valgfrihet», skal da kvinner være den nye underklassen som jobber fra tidlig morgen til sent på kveld? Først fulltidsjobb, litt kvalitetstid med barn, husarbeid, arbeidsoppgaver man tok med hjem fra jobben, så eventuelt nattevåk? Mange kjøper seg ut av problemet med huslige gjøremål. Adams matkasse vokser og hushjelpene rusler rundt i eneboligområdene på dagtid. Ofte er det utenlandske kvinner uten andre arbeidsmuligheter. De vasker og holder orden i sørlandske hjem, kanskje ofte svart. I SSBs statistikker er de uten jobb.

For mange er det vanskelig å fortelle åpent at de ikke får jobb. Det er så skambelagt å være uten jobb! Jeg tror mange fremstiller det slik at de bevisst satser på å være til stede for familien fordi sannheten er vanskeligere å svelge: «Jeg er en høyt utdannet kvinne, og det sørlandske arbeidsmarkedet har ikke jobb til meg!» I vår vestlige verden er jobben en så stor del av den voksne identitet. Det er nesten tabu å mangle denne identiteten.

En families kvalitet måles ofte opp mot familiens inntekt og materielle status – om det bidras med skatteinntekter. Den personlige kvaliteten vektlegges ikke, selv om personlig livskvalitet har svært mye å si både for barn og unges helse, og ikke minst de voksnes helse. Når omsorgspersoner blir syke, rammer det også barna. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt at flere barn og unge sliter psykisk. Stilles det for høye krav helt fra tidlig barndom? Skal spedbarn være store deler av sitt våkne liv på institusjoner hvor det ikke er naturlig for dem å oppholde seg, kan psyken påvirkes.

Hjemmet og foreldrene har de siste årene vært en oversett arena for barns utvikling, men det er en viktig læringsarena. Hjemmet må ha tid og rom for å anerkjenne barnets verden. Man må ha tid og rom for å skape et samtalende hjem. Man må kunne legge til rette for den gode barnesamtalen.

De naturlige delene av kvinnelivet har mistet sin verdi i samfunnet. Det som er naturlig for kvinner fremmedgjøres og stigmatiseres. I dag er det mange flere kvinner som har fødselsangst, ønsker keisersnitt selv om det ikke er medisinsk behov for det og færre ammer. For første gang på nesten 50 år går norske ammetall nedover. Professor Gro Nylander er bekymret for utviklingen og mener den vil ta liv i og med at amming beskytter mot brystkreft hos kvinnen og beskytter barnet mot farlige sykdommer. Gro Nylander mener nedgangen i amming har sin årsak i at foreldrepermisjonen deles likere mellom mor og far og at det er en konsekvens av Likestillingsutvalgets tøffe linje. Hvordan ivareta kvinner og barns behov uten at kvinner blir økonomiske tapere?