Feil om kontantstøtten

I mange reportasjer og nyhetssaker vedrørende lokal kontantstøtte til 2-åringer, blir det fremstilt som om kontantstøtte er en utgift for kommunene. Dette er direkte feil.

15.000 kroner pr måned: Alle kommuner i Norge mottar fra staten cirka 15.000 kroner pr måned pr toåring som er bosatt i kommunen. Disse pengene er ment å dekke de utgifter en kommune har for å ivareta en 2-åring på fulltid i barnehage pr måned. Disse pengene er dog ikke øremerket. Det betyr at for hver eneste 2-åring som ikke benytter seg av barnehageplass, tjener faktisk kommunen 15.000 kroner pr måned på at mor eller far velger å være hjemme med sitt barn, og den økonomiske taperen som følge av dette er da mødre, som fortsatt er i flertall som mottakere av kontantstøtte.

Tid for barn støtter alle økonomiske tilskudd en barnefamilie får, selv om denne formen for tilskudd ikke gir de rettigheter en lønnsmottaker har, fordi vi anser det som svært viktig at små barn under 3 år sikres en trygg tilknytning til sin omsorgsperson og har ro i hverdagen. Det er mye forskning, nå også presentert i media som forsvarer tilknytning og ro i hverdagen opp til barnet fyller 2 år. Men mye av denne forskningen strekker seg også opp til barnet er 3 år. Tid for barn sier ja til kontantstøtte og utfordrer kommuner til å bli barne- og familievennlige kommuner. Hvorfor ikke øke kontantstøtten istedenfor?
 
Høysensitive barn: 28. april i år kunne man lese om det som kalles for høysensitive barn på klikk.no. Der står det blant annet: "Høysensitive personer har gjerne stor sosial innlevelsesevne og er kreative. De blir gjerne utmattet når de har vært ute i et svært stimulerende miljø for lenge, da har nemlig nervesystemet, som alltid er i høy beredskap, blitt bombardert med synsinntrykk og lyder. De liker ikke plutselige forandringer, mye stimuli og emosjonelt stress, skriver forfatter av The highly sensitive child og The highly sensitive person, Elaine Aron på bloggen sin. I følge Foreningen for høysensitive i Norge er 15- 20 prosent av verdens befolkning høysensitive.".

Det å være et høysensitivt barn er ikke en diagnose, men et karaktertrekk. Men at hele 20% av barn i verden har dette karaktertrekket, det er verdt å ta med seg i debatten om både tidlig barnehagestart, de høye kortisolnivåene som er målt hos ettåringene i barnehagen, støy og bråk i barnehagene, og sist men ikke minst når kontantstøtten debatteres.

Innlegget (red.) ble også trykket i Fædrelandsvennen fredag 9. mai 2013.



Utskritftsvennlig versjon

-